Thad er vist sama hvert madur fer...

Eg er nu viss um ad thad se sama hvert thu farir ad folk er alltaf eins.

I gaer tha for eg a Sportbarinn sem er nalaegt ibudinni minni og for ad horfa a meistaradeildina i fotbolta, leik Barcelona og Chelsea. Thetta var finasti leikur og agaetis skemmtum i alla stadi.
Thannig ad eg sat tharna a einum stad a pubnum og var bara, eins og er sagt a godri islensku "minding my own buisness" thegar fjorir russneskir, fullir sjomenn kommu inn a stadinn.


Thar sem thad voru einungis laus saeti i sofanum sem eg sat i tha tylltu their ser thar, ekkert mal. Thad leid svo ekki a longu ad kapparnir komust nu ad thvi ad eg skildi hvorki russnesku ne lettnesku og hreint ekki fra svaedinu. Ennfremur komust their svo ad thvi ad eg vaeri islendingur. Nu var vodinn vis, thvi adur en eg gat nokkud adhafist tha var buid ad kaupa handa mer bjor og eg kominn i hrokarsamraedur vid thessa kappa. Eg sa ekki fyrir mer ad sleppa fyrr en eg klaradi bjorinn en eg hafdi ekki mikla lyst a honum enda bjor nr tvo thetta kvoldid.

En thad var mikid raett um ymislega malefni og vid komumst ad thonokkrum nidurstodum. T.d vorum vid a einu mali um thad ad sjomenn vaeru horkuduglegir kappar, ad Russland vaeri yndislegt, ad Island vaeri gott land og ad eg vaeri bara finasti naungi.


Eftir ad hafa hellt i mig bjornum tha rauk einn a stad og aetladi ad kaupa handa mer nyjan bjor, eg matti hafa mig allan vid ad stoppa felagan. Ad svo stoddu kvoddumst vid og "Juri" gaf mer simanumerid sitt og sagdi mer ad hringja i hann ef eg lenti i einhverjum vandraedum. Eg a eflaust eftir ad notfaera mer thad einvherntiman...

En af thessu ma nu laera ad sjomenn eru allir eins, sama hvar er i heiminum, heima a Islandi eda austur i Lettlandi.